research Barokken, Romantikken og Art Deco
Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt.
Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøy som askese i renessansen. På 1600-tallet var det omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn av trettiårskrigen (1618–1648). Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Romantikken som periodebetegnelse er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. En regner med at den europiske romantikk ebbet ut med Goethes død, altså rundt 1830. Det er likevel vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som f.eks. musikk. Dessuten er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk brukes da også som typologisk begrep, altså et mer allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan f.eks. middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, kalles romantisk. Romantikken i Norge brøt for alvor fram på 1840-tallet. På 1890-tallet fikk Norge en nyromantikk som til dels slo røttene tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet slo røttene tilbake til middelalderen. Begrepet har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», dvs. fortelling på et romansk språk, altså ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk.
Art deco (fransk: Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes) var en bevegelse innenfor dekorativ kunst tidlig på 1900-tallet, som vokste til å influere arkitektur, mote og visuell kunst.
Art deco tok navnet sitt fra Verdensutstillingen som ble arrangert i Paris i 1925, som tidligere hadde navnet Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes. Her ble franske luksusvarer fremvist og dette ble gjort for å forsikre verden om at Paris fortsatt var det internasjonale senteret for stil etter første verdenskrig.Art deco var en av hovedretningene i Europa fra tidlig på 1920-tallet og nådde USA rundt 1928, og utviklet seg raskt til Streamline Moderne gjennom 1930-tallet, i tiåret som amerikanisert art deco er mest assosiert med i dag. Uttrykket art deco ble først brukt under Verdensutstillingen i 1925, men kom ikke i vanlig bruk før det ble reevaluert på 1960-tallet. Stilen betegnes vanligvis som eklektisk, og henter inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant:
– tidlige verk fra Wiener Werkstätte; funksjonell industriell formgiving,
-«Primitiv kunst» fra Afrika, Egypt og de mexicanske aztekerne,
-Antikk gresk skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske arkaiske perioden, -Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; ziggurater; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver.
Art deco er en overdådig stil og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig.